ENERGIMERKING

 Lovpålagt energimerking av næringsbygg er god business!

Slik kan du spare tusener av kroner årlig!​ Med en dyktig energirådgiver kan du gjennom den lovpålagte energimerkingen få tiltakslisten som gjør at du kan spare tusener av kroner årlig, - og få økonomisk støtte gjennom Enova til å gjennomføre mange av dem.

Energisparing ble ytterligere satt på agendaen da Stortinget i mai 2017 vedtok et mål om 10 TWh (terrawattimer) redusert energibruk i bygg innen 2030. Energibruken i den norske bygningsmassen er ca. 80 TWh i et normalår, og ca. 35 TWh (altså 40%) stammer fra yrkesbygg. Olje- og energidepartementet legger nå konkrete planer om hvordan målet skal nås. Forslaget innebærer at vi skal redusere energiforbruket tilsvarende ca. 500.000 eneboliger, - eller ca. 7.000 middels store kontorbygg oppsatt på 80-tallet.

For deg som eier et næringsbygg finnes det gode forretningsmuligheter gjennom «spareplanene» til Stortinget. Det er mye som tyder på at spesielt Oppland og Hedmark ikke har benyttet seg av mange tilgjengelige muligheter for finansiering av investeringstiltak for bedre energieffektivisering i næringsbygg og boligsameier. Enova mottok i fjor totalt 191 søknader for støtte til oppgraderinger i slike bygg, - og kun 7 var fra Oppland og 6 fra Hedmark. Av totalt 170 millioner i støttetiltak, gikk 10 millioner til Oppland. I Olje- og energidepartementets proposisjon 1 til Stortinget 2017-2018 er det understreket at mange av de lønnsomme tiltakene ser ut til å bli oversett rett og slett fordi bygningseiere ikke er oppmerksomme på mulighetene som finnes.

Det er gode grunner for at Energimerking for næringsbygg er gjort obligatorisk. Både de som vil leie eller kjøpe bygget har krav på å få kunnskap om bygningens energistandard uavhengig av bruk. Når du får energimerket får du også med energirådgiverens anbefaling om hvilke tiltak som kan lønne seg for deg. Med «lønne seg» menes økonomiske direkte besparelser som følge av energieffektivisering, og mulighet for bedre leie- eller salgspris til mer attraktive leietakere eller kjøpere. Energimerkeordningen forvaltes av Enova.

Bygget behøver ikke å være veldig gammelt før lønnsomhet i tiltak inntrer. La oss si du eier et næringsbygg på 4.500 m2 fra ca. år 2000, med et årlig energibehov på totalt 1.335.000 kWh. I vår case fant vi en potensiell energibesparelse for bygget på rundt 46 % av nåværende behov - altså en besparelse på hele 373.000 kWh. Dette utgjør ca. kr. 300.000,- i årlig gevinst i form av reduserte i driftskostnader på bygget. Dersom man skulle hentet ut en slik gevinst via næringsdriften måtte man ha omsatt for ca. kr. 900.000 - 1.300.000,- på toppen av nåværende omsetning. Her foretok byggeier en investering på kr. 2.200.000,- som gir en tilbakebetalingstid på 7,3 år. Dette er et meget godt resultat tatt i betraktning at man for bygningsmessige tiltak vanligvis opererer med 30 års levetid. Det er heller ikke tvil om at næringsbygget ble mer attraktivt etter tiltaksgjennomføringen, og en eventuell høyere utleiepris vil redusere tilbakebetalingstiden ytterligere.

Eventuelle tiltak du velger å gjennomføre kan altså føres på vedlikeholds- eller investeringsbudsjettet og kan ofte «regnes hjem» over noen ganske få år. Vi har mange gode eksempler på økt lønnsomhet ved tiltak som igangsettes når man likevel skal oppgradere bygget. Gjennomfører du tiltakene, rykker du endog høyere opp på Energimerke-skalaen og du har gjort deg enda mer interessant for den energi- og miljøbevisste leietakeren som kan eller må stille krav til næringsbygget, - eller har lest om Stortingets spareplaner.

Bruk gjerne en nøytral energirådgiver når du skal i gang med energimerking av ditt yrkesbygg. Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) har i sine normer for god forretningsskikk klare retningslinjer for hvordan kundens-, samfunnets og foretakets interesser skal avveies og ivaretas. Dette kan bli en noe vanskelig balansegang dersom rådgiveren også er selger av egne produkter, - kunden må kunne være sikker på at tiltakslisten som settes opp er i henhold til hva bygget trenger.

 

Kilder:
Enova
Olje- og Energidepartementet, Prop. 1 S (2017 –2018) Proposisjon til Stortinget
Stortingsvedtak 714

© FOSSEKALL

Snekkervegen 4, 2619 Lillehammer - 400 500 99 - Org.nr. 948 734 028

  • Facebook - White Circle