Husk at budskapet ikke bare skal nå ut, det skal nå inn også!

Talerlisten.jpg

 

Den største verdien i å ha tilgang på et nettverk av foredragsholdere som i talerlisten.no, handler om å få være en del av en lærings- og delingskultur.

 

Hvordan når de andre inn? Når snublet de, og hvorfor? Hva har de lært? Skal du bli skikkelig god, må du også tåle å være dårlig, øve, være sårbar, øve mer, be om tilbakemeldinger, og tåle å ta dem imot som en gave. 

......

Husk at budskapet ikke bare skal nå ut, det skal nå inn også!

Denne formuleringer satte utropstegn etter én av flere nye innsikter jeg tok med meg videre fra to intense kursdager i høst, der tittelen var: «Tal så du blir husket og forstått!» av Nils Apeland. 


At et utsagn kan være så banalt og så dypt på en gang! Det burde vært så selvsagt, men erfaringer har lært meg at virkeligheten er stikk motsatt. Altfor mange har et formidlingsbehov som de legger atskillig større vekt på, enn om mottakeren faktisk har tatt imot, forstått og akseptert innholdet. Motvekten har jeg i en god bekjent som innimellom tar til orde og slår fast: «Det er mottakeren som bestemmer budskapet.»


Avstanden mellom formidler og mottaker er et tilbakevendende tema i konflikthåndtering. Den ene parten hevder hardnakket at han eller hun har sagt fra, og gjerne flere ganger også, mens dette benektes like steilt fra den andre siden. Etter all sannsynlighet har de rett begge to, på sitt vis. Problemet er at den som har sagt fra, ikke har tatt avsjekken på om budskapet faktisk har gått inn, eller aller helst, gjort forarbeidet knyttet til hvilke kanaler og frekvenser som er best egnet for å nå inn til akkurat denne motparten. Vi mennesker er nemlig ikke like. Hver og en av oss tar inn og bearbeider informasjonen som blir oss til del, helt forskjellig.


Grunnsorteringer

En nyttig grunnsortering å kjenne til, handler om hvordan vi lærer ulikt gjennom å høre, se eller kjenne. Når jeg skal ha maks ut av et foredrag eller en undervisningstime, vet jeg av erfaring at jeg vil ødelegge opplevelsen ved å notere. Personlig lagrer jeg inntrykk gjennom å lytte til det som blir sagt, og hekte det på kroppsspråket og stemningen i salen. Notatene tar fokuset vekk fra opplevelsen, og i tillegg gir de meg lite eller ingenting når jeg tar dem fram igjen for å lese etterpå.  For andre er tilsvarende notater gull verdt, og de har stor glede av å lese dem igjen senere. På seg selv kjenner man ingen andre, og i hvert fall ikke mottakerne av det budskapet vi ønsker å nå ut med.


Vi mennesker er også grunnleggende forskjellige i forhold til om vi lagrer fakta bedre eller dårligere en emosjonelle budskap. Det er derfor viktig at den som vil nå fram med et budskap til ei større gruppe, evner å krydre historien sin med en blanding av fakta (statistikk, forskning, faktiske hendelser) og følelser (hvilke verdier vi appellerer til, den gode opplevelsen, sannhetsvitnet), så alle som sitter i salen får sitt, gjerne både verbalt og visuelt. I retorikkens verden beskrives disse to elementene som logos og pathos, de greske ordene for logikk og følelser.
 

Er det relevant?

For at jeg skal fange opp det du forteller meg, må det du har å si på en eller annen måte oppleves relevant i min modell av verden. Jeg er midt oppe i en slik situasjon nå, som nyansatt i et rådgivingsselskap, der velviljen er stor når det gjelder å sette meg inn i systemer, regler og rutiner på en ny plass. Noen ganger løfter jeg hånda så høflig jeg kan, og svarer: «Kan vi vente med denne informasjonen til jeg står i en situasjon der jeg faktisk trenger den? For da sitter det så mye fortere?» Vi er ofte ikke mottakelige for informasjon vi ikke ser nytteverdien av i øyeblikket, selv når vi vet vi vil komme til å trenge den om en måned eller to. 

Mottakeren bestemmer budskapet

Hvordan vi skal nå ut med et budskap er med andre ord ikke relevant, det er hvordan vi skal nå INN som er utfordringen. Og da er kunnskapen om kunde eller mottaker alfa og omega. Mitt første bevisste valg da jeg startet som foredragsholder, handlet om at jeg aldri skal bli en slik som bare snur bunken, og presenterer det samme uavhengig av hvem som lytter.  Det andre valget jeg har tatt, er at jeg ønsker å snakke med, og ikke til publikum. Hvem er de? Hva er de opptatt av? Hvordan responderer de på ting som skjer i rommet? Dette fordrer i første rekke at jeg gjør hjemmeleksa mi på det jeg kan finne ut på forhånd, har en god dialog med oppdragsgiver og søker innsikt på sosiale medier. Det andre elementet handler om å gå inn i det rommet seansen skal foregå med ei tydelig forventning, ikke til hva jeg selv skal klare å formidle, men til at de som er der skal få med seg noe på veien som de, i sin situasjon og med sitt ståsted, har personlig nytte av. Først da har jeg nådd inn, og ikke bare ut. 

Hedvig Rognerud, forretningsutvikler, coach og foredragsholder 

E-post: hr@fossekall.no  tlf: 903 63 096
 

  • Fossekall på Facebook
  • Fossekall på Linkedin

© FOSSEKALL

Snekkervegen 4, 2619 Lillehammer - 400 500 99 - Org.nr. 948 734 028