Gassprosjekter

Med gass nyttet til oppvarmingsformål kan forstås både naturgass og propan. Naturgass har primært vær nyttet der hvor infrastruktur er bygget opp, dvs. nær ilandføringsstedene Kollsnes i Hordaland og Kårstø i Rogaland. Etter hvert er naturgass også gjort tilgjengelig utenfor disse områdene. Da gjort flytende vha nedkjøling og distribuert i tankbil. Kostbare lagertanker medfører imidlertid at flytende naturgass kun er aktuelt der hvor energibehovet er stort, dvs. store energikrevende virksomheter.

For mindre bedrifter, enkeltboliger og boligfelt er propan normalt valget. Anvendelsen av denne gassen krever enklere lagrings- og transporttekniske løsninger. I motsetning til naturgass holdes propan flytende ved moderat temperatur og trykk. Et anlegg bygget for propan kan enkelt konverteres til naturgass dersom det skulle bli aktuelt ved en senere anledning.

Distribusjonsnettet for f.eks. propan bygges opp av hovedledning og stikkledninger og legges i felles grøft med annen infrastruktur, (VA). Det nyttes plastledninger med dimensjoner fra om lag 30 til 60 mm. Ved boligen avsluttes distribusjonsnettet i utvendig skap inntil husvegg. Her plasseres måler, rørbruddsventil, stengeventil og eventuell trykkreduksjonsventil. Alternativ til hovedledning kan være egen gasstank.

Hver enhets som forsynes utstyres med utstyr tilpasset gassen. Her kan det være aktuelt å benytte kondenserende gasskjel med tilhørende vannbårent varmeanlegg. Gasskomfyr, gassgrill og terrassevarmer er utstyr som kan tilknyttes når først gass er tilgjengelig i boligen. I tillegg kan det innstalles gasspeis for ”visuell peiskos”.

Alle rør som fører gass innvendig i boligene utføres som heltrukne og doble rør. Dvs. at et kobberrør uten skjøter legges i et varerør, og uten skjøter er farene for lekkasjer minimale. Eventuelle lekkasjer vil følge varerøret og ledes bort. I tillegg installeres ventiler som stenger ved rørbrudd eller husbrann. Kjeler, peiser og annet utstyr er utstyrt med sikkerhetsutstyr (flammevakt) som hindrer utslipp av uforbrent gass. Dette sammen med det lave trykket, (30 mbar), en opererer med gjør at sikkerheten ved bruk av gass er så god at det ikke finnes betenkeligheter knyttet til dette.

Deponigass fra avfallsplasser etc. kan også utnyttes til energiformål. Deponigass egner seg imidlertid dårlig til lagring og utnyttelse i småskala ustyr i f.eks. boliger pga. aggressive forbindelser og mye fuktighet (kondens). Deponigass anvendes derfor mest i store kjelanlegg med f.eks. propan som reserve og til elektrisitetsproduksjon via gassmotor.

Bildene nedenfor viser typiske installasjoner ved bruk av propan i boliger.

Utvendig installasjon:



Innvendig utstyr:



Kontaktpersoner hos Fossekall AS:

Arild Kvikstadhagen, telf. 416 13 212, e-post: ak@fossekall.no

Jørann Ødegård, telf. 918 29 648, e-post: jo@fossekall.no